I en kjennelse fra høyesterett 24. mars 2021 (HR-2021-639-A) konkluderte retten med at en far som hadde blitt utestengt av en idrettsklubb fra å være tilstede på idrettsklubbens treninger og arrangementer, ikke hadde anledning til å reise sak for domstoler for å få overprøvd idrettsklubbens vedtak.
Som følge av en hendelse under barnas trening, der faren skal ha vært høyrøstet, insisterende og voldelig overfor barnas mor vedtok klubben å nekte faren å være til stede i lokalene mens trening pågår. Faren aksepterte ikke utestengelsen, og hans advokat tok saken opp med foreningen ved flere anledninger. Da partene ikke kom til enighet reiste faren sak for domstolene med påstand om at utestengelsesvedtaket skulle anses ugyldig.
Høyesterett la til til grunn at ved vurderingen av om et slikt søksmål skal kunne fremmes for domstolene er det naturlig å ta utgangspunkt i saksøkerens behov har for å få avgjort kravet ved søksmål. I en slik vurdering vil det være sentralt hvor inngripende vedtaket om utelukkelse er, og om det har stor velferdsmessig betydning for saksøkeren. Høyesterett uttalte også at det i en slik vurdering bør også legges vekt på om det ut fra hensynet til saksøkerens rettssikkerhet er rimelig og naturlig at tvisten skal kunne bringes inn for domstolene, eller om det er mer rimelig at en tvist av en slik karakter bør behandles av idrettens egne organer. For nærmere om straff og sanksjon ved brudd på idrettens og fotballens regelverk, se denne artikkelen.
Høyesteretts flertall – fire dommere – pekte på at vedtaket ut fra de konkrete omstendighetene i saken var forholdsvis lite inngripende for faren. Vedtaket begrenset ikke i særlig grad farens mulighet til å følge opp barna slik andre foreldre gjør. Flertallet mente videre at det heller ikke var reist rettssikkerhetsspørsmål som tilsa at saken skulle tillates å bli fremmet. Etter flertallets oppfatning var det ikke naturlig og rimelig at tvisten skulle tillates brakt inn for domstolene, da den hører naturlig inn under idrettens selvstyre.
Mindretallet i høyesterett hadde et annet syn på hvor inngripende vedtaket var, og hvilket behov det er for rettslig prøving. Mindretallet pekte på at faren i nærmere fire år var satt i en særstilling og ikke kunne følge opp sine barn eller foreldreaktiviteter på en naturlig måte, slik som øvrige foreldre kan, og at det på den bakgrunn burde kunne prøves om vedtaket tilfredsstiller grunnleggende krav til forsvarlig saksbehandling og ikke er utslag av misbruk av den myndighet klubben har. Dette mente mindretallet spesielt måtte gjelde da utestengelsen var begrunnet med at faren skal ha oppført seg skremmende og brukt vold.
Avgjørelsen avklarer adgangen til å reise sak mot en idrettsklubb som har truffet vedtak om stenge en foresatt ute fra klubbens arrangementer.
Comments